Solcellepanel i båten er ett stor jobb, det er mye som skal på plass og kjøpes inn. Men belønningen er stor og ganske merkbar. Det burde nesten vært standard på nye båter idag…
Litt bakgrunn for hvorfor vi ønsker solcellepanel i båten
Etter vårt første havseilas til Skagen fra Gøteborg, kom vi endelig frem midt i Skagen-festivalen 2014. Vi hadde hatt kjøleskapet på hele tiden, og seilte lenge på autopiloten med AIS og diverse strømtrekkene apparater. Da vi endelig fant oss en plass, på reserve bryggene alongside som nr 6 utenpå fiskeskøyta. Problemet kom først i land, her var det ett lite strømuttak for 4 x 16 A, og det lå allerede 2-3 støpsler på bakken under på vent. Problemet i havnene er at etter man er ferdig med å lade, så skal dette stå på til vvb, tv, og annet som krever konstant 230 V. Så ble vi sittende i vår båt i noen dager uten strøm, og etterhvert så vi måtte slå av kjøleskapet.Sånn kan vi ikke ha det.
Hvilke kriterier er gjelder for solcellepanel i båten ?
- Det må være lite, stort på effekt, veie lite
- Tåle alt som bølger, varme, sol og salt gir
- Selvfølgelig siste teknologi, da denne utviklingen går raskt fremover. Så å kjøpe brukt på Finn.no eller Ebay er uaktuelt.
- At vi skal kunne ligge dagevis til anker med alt av elektrisk utstyr stående på
- Om det er mulig, så ønsker vi å være helt uavhengig av landstrøm
Klarer vi dette med solcellepanel i båten ?
Hvor stort kan solcellepanelet være?
Etter av vi hadde bestemt oss for panelet på «bare 200watt», klippet vi det ut i papp for å test-montere det. Det er jo over 1,6 langt, og jeg har en praktisk grense på 1,8 som er selve stativet.
Solcellepanel i båten
Stativ for solcellepanelet i båten
Her er stativet for Solcellepanel i båten i rustfritt stål (A2). De originale festene er for 100 watts panel og må forlenges. Vi syns 100 watt er i det minste laget. Hvis man først skal gjøre en skikkelig jobb, er det viktig å ikke underdimensjonere anlegget. Prisen for å gå opp til 200 watt er liten sett i forhold til alt arbeidet som må uansett gjøres selv om solcellepanelet er på 100 watt eller 200 watt.
Solcellepanel i båten
Selve solcellepanelet
Stativet har også en grei svingradius for å holde seg direkte mot solen, og det er også greit å teste denne svingfunksjonen med pappmalen, før kjøp.
Kablene stripset jeg godt opptil på undersiden av panelet. Pass på å ha nok slik at panelet kan svinges maks uten at det blir strekk på kabelen.
Selve stativet for Solcellepanel i båten er vendbart. Dette er viktig hvis vi ligger til anker med feste foran og bak, og solen ikke slipper skikkelig til på solcellepanelet.
Elektrodelen av solcellepanelet i båten
Siden solcellekoblingene og tilhørende kabel «bare» er 2x6mm2, la jeg dem inn i et service-punkt helt akter før lugaren. Her gikk jeg over til 2x10mm2 av mangelederkordeller (typisk RK-kabel, men med tykk gummitrekk også kalt RQ) før kablene går hele veien til selve styreenheten. Fint med et tilgjengelig servicepunkt. Som du ser så er det også satt opp for andre elektro-komponenter som er utendørs. Tak med dryppbend.
Fra koblingsboksen går de 2 kablene inn til styreenheten som heter Mppt, og siden tilkoblingene på denne er laget for 2,5mm2 kabel maks, så brukte jeg skjøtehylser for å få en fin overgang fra tykk kabel til tynnere. Festet for Mppt laderen var noe svake greier sansynligvis ment for å stå på en husvegg. Dvs uten risting og skråstilling, noe seilbåtmiljøet gir, så jeg monterte enheten først på en festeplate med hull i alle hjørner så blir det enklere og få dette og og ned igjen. Nå hadde jeg også mulighet til å feste den skikkelig. MPPT-enheten ser ikke så fin ut, da alle kablene går ut på nedsiden. Styreenheten har heller ikke mulighet for å plasseres innfelt i veggpanelet mitt, så jeg monterer hele mppt laderen med overgangskoblingsboksene under kartbordet. Gjemt bort, bakdelen med dette er at det er vanskelig å se status på panelet. Jeg koblet istedet «Sol-strømmen» til utgangen på shunten på batteriovervåkeren (NASA BM-2). På denne måten har jeg kontroll på om båten lader strøm, eller om jeg går i minus.
Under MPPT laderregulatoren monterte jeg to koblingsbokser. Klemmene på regulatoren er små og tar maks 2,5mm2. Så jeg har gått med 2,5mm2 ut fra klemmene og over til 4mm2 eller større for å hindre spenningstap. Dette gjør feilsøking lettere, siden vi slipper å koble fra de litt svake skruklemmene på selve regulatoren.
Kunne skru av solcellepanelet
Jeg har lyst til å kunne skru av panelet når vi går for motor, slik at ikke det blir noe tull med tilføringen av strøm. Siden jeg har en «følerkabel» fra generatoren(vp md2030) til + på forbruks batteriet tror jeg denne kan bli lurt av høy spenning tilført fra solcellepanelet, ved at begge prøver å optimalisere batteriet. Så jeg koblet kretsen i serie med en liten ON/OFF og en analog strømmåler før jeg går ned på shunten. På denne måten kan jeg «skru av» solcellepanelet.
Solcellepanel i båten vår har en 1-polet strømbryter. Slik at vi kan skru det av når det ikke trenger å være på. Dette skrur vi av hvis vi skal gå lenge for motor, og spenningskabelen fra generatoren på motoren ikke skal tro at det er en annen spenning over batteriene når solcellepanelet er koblet inn.
Da endelig alt var koblet og tilpasset var det på tide med å teste anlegget, og siden jeg aldri har brukt solcelle som enegikilde må jeg si at jeg var veldig spent!
Siden vi er ganske mye i båten har vi satt i landstrømladeren ca. hver 2-3 dag. Jeg liker ikke å ligge fast med landstrøm, så jeg holdt på å koble dette ut og inn hele tiden. Men så kom solcelle verden, bildet er selvfølgelig under kategori toppstrøm eller skrytebilde, men hvilken effekt!
Strømmåler for solcellepanel i båten
Effekten av solcellepanelet i båten
Etter av vi fikk dette oppe og går så har vi ikke brukt landstrømskabelen, panelet begynner å lade rundt 07:00 på morgningen, kanskje tidligere men står nesten aldri opp før den tid, og lader sakte men sikkert med 1-2 A frem til høydepunktet midt på dagen. Problemet er batteriene nesten alltid nå er fulle slik at det ikke er mulig å fylle på store mengder av strøm!! Så nå i skrivende stund så har vi vært uten landstrøm siden April 2015. (Juli 2015 nå). Fantastisk! Og det er «bare» med 200 watt. Så nå kan vi seile med autopilot/ais/radar/ekkolodd og kjøleskapet stilt inn på party-mode og gå i 0 på forbruk. Så nå så stiller vi inn kjøleskapet på ganske kaldt på dagtid for så å skru det ned til «vanlig» på kveldstid. Det er bra! Hvis det skal være noe negativt å si må vel det være at under regn og mye skyer så lader vi mye mindre, så jeg liker ikke 2-3 dager med regn i strekket. Selve festene til solcellepanelet i båten er i rustfritt legering, med en bredde på 5cm og tykkelse på 1cm og siden dette er mer edelt enn aluminium som selve solcellepanelet er la jeg en liten pakning av gummi rundt hele for å prøve å holde de to metallene adskilt.
Her er prinsipptegningen vår for solcelleanlegget ombord
Solcellepanel i båten kjøpte vi hos Sivilingeniør Carl Christian Strømberg, hils de fra breddegrad.no. Regningen under viser at det er et Poly, men det stemmer ikke, det er et moni panel.
Etter 2 års bruk, hva er erfaringen vår med solcellepanel i båten ?
- Vi har klart å bli kvitt landstrømmen, men hvis vi har flere dager med regn etter hverandre klarer vi ikke å lade optimalt.
- Det høyeste vi lader med er ca. 12-13 A. Vi klarer ikke legge fra oss tanken med å doble til 400 watt, for å så hente ut 22-24 A. Jeg har vurdert dette flere ganger, men kommer frem til hver gang at det ikke er plass til mer ombord, uten at det skal gå ut over det praktiske.
- Batteriene klarer seg bra, og levetiden er nok forlenget siden de ganske ofte er fulladet.
- På gode dager med sol midt på dagen kan vi seile med radar på, autopilot og alle instrumentene og fortsatt lade noen ampere til batteribanken.
- I middelhavet ser vi flere båter har med et lite Honda 230 aggregat som mange starter tidlig på morgningen. Det er veldig godt å slippe dette.
- Flere av de seriøse charter-selskapene leier ut båtene sine med en god løsning av bimini-stativ og ett 160 watts solcellepanel. Dette ser ut til å fungere bra, samtidig som det ikke tar noe plass, og ser bedre ut enn vårt store stativ.
- Katamaraner har gjerne en stor del med flere solcellepaneler liggende akter over jolla. God beskyttelse til jolle og påhengsmotor, samtidig som det ikke tar noe av den praktiske plassen ombord.
Hva med snø og storm?
Vel, båten vår ligger i boblehavn gjennom vinteren, og vi drar ut etter større mengder snøfall for å børste av solcellepanelet. Vi har mulighet til å sette panelet i en ganske 90 grader vinkel, men det vil bli ett ganske stort vindfang som jeg tror jeg gjøre mer skade enn hygge. Så idag står de på rundt 20 til 30 graders helling, og vind og sol gjør jobben delvis av seg selv. Mørkeste vintertid har panelet sol på seg fra ca. 9:00 til 14:00, som ikke er den lengste tiden men det holder.
Det viktigste er at vi har en knusk tørr båt (ingen fukt / sopp mulighet) , topp-ladede batterier som lades av båtens eget kraftverk, og dermed ikke har mulighet for å få med havneanleggets jordfeil som kan/vil kunne gi større korrosjons skader etter en vinter på landstrøm. Helst skulle vi ligget i en strøm fri havn, hva om nabobåten har en bitteliten jordfeil, og den andre nabobåten har kabelen sin liggende litt i vannet med lav-lav motstand til jord (sjøvann) mot L1/N. Dette kan gi mye hodebry, og det er mulig å løse hvis alle hadde hatt solcelle.
Sjekk også Solceller på Fiji Navotua
Har du spørsmål eller kommentarer til dette eller har du noe smart å tilføye jeg har ikke har med?
Gi oss en kommentar i feltet under med en gang.
Det setter vi veldig pris på 🙂